Når det gjelder myten om at vi alle er like, må vi, etter min mening, snu skuta og fullt ut akseptere at vi alle i utgangspunktet er forskjellige. I min skoletid i femtiårenes Norge var det få som tok sjansen på å argumentere med at vi alle var forskjellige. Innstillingen den gang var preget av det motsatte. I 1960 ble visen til Jo Tenfjord og Johan Øien en slager: Noen barn er brune som et nystekt brød Noen barn er gule og noen barn er rød Noen barn er hvite - noen nesten blå meget er forskjellig men det er utenpå Et slags kompromiss altså, at man inni seg nok er like (lever, nyre, hjerte osv.), men det endrer ikke det faktum at ingen mennesker på jorden er identiske. Alle har vi forskjellig DNA. Som i mine tidligere "skriverier" har jeg også denne gang prøvet å unngå Google og leksika, bortsett fra når det er nødvendig for generell informasjon; alt er resultat av mine egne livserfaringer. Skulle jeg komme med faktiske uriktigheter, forsimplinger av betydelige sider av innholdet eller andre feil, ber jeg om unnskyldning på forhånd, men trøster meg med, som man vil forstå, at jeg som alle andre har rett, ut fra mine antagelser. Etter et relativt langt liv, jeg går i mitt åttisjette år, har jeg som sjåfør tilbakelagt nesten tre ganger avstanden til månen! Min medfødte nysgjerrighet medførte at jeg fikk som vane å gjøre observasjoner i nesten alle sammenhenger, i minste detalj. Det betyr at jeg for eksempel ble automatisk oppmerksom på (kolerisk), det som etter min mening var ethvert avvik fra min tolkning av trafikkreglene. Etter å ha gjennomført et utall transeuropeiske bilturer og bodd permanent i Spania i mer enn 20 år, mener jeg selv at jeg har tilegnet meg gode kjøreferdigheter. Men før jeg hadde greid å bevisstgjøre for meg selv hva dette med menneskenes forskjellighet innebar, hadde jeg for vane å utbasunere min vurdering av andres minste feil i trafikken, til stor irritasjon og forlegenhet for medpassasjerer. Som en konsekvens av våre forskjeller har vi alle rett og er unike, basert på våre egne antagelse Vi nøyer oss ikke bare med å ha rett, men underbygge hele tiden våre private antagelser og tolke dem til vår egen fordel. Du merker fort om en person er uenig i dine synspunkter og i hvilken grad dere kan komme til enighet. Selvfølgelig går normal daglig kommunikasjon greit. Men når du kjenner håpløsheten i en krangel, da er det du skal huske på at vi alle er forskjellige.
George Manus har et stort og svært mangfoldig forfatterskap med selvbiografiske fortellinger fra opp-vekten i Stockholm, Ulvik og Asker; fra et langt live som forretningsmann i Norge og Danmark; og fra de senere års pensjonisttilværelse i Spania. Han har også skrevet firmahistorien til "Max Manus", og laget en praktdokumentasjon av de mange oppfinnelsene han har frembrakt. Han har også publisert hefter og bøker med livsfilosofiske betraktninger, aforismer og hva han liker å kalle «Refleksjoner». En detaljert bokoversikt finner man på hjemmesiden hans: www.maxmanusinnovation.com/george-manus-books/ I denne nye boken har forfatteren satt seg fore å knuse myten om at vi alle er like. Vi må snu skuta, hevder han, og fullt ut akseptere at vi alle i utgangspunktet er forskjellige, med de positive og negative konsekvenser det får. Verdinormene må generelt revurderes. Respekt og toleranse må få en ny betydning og verdi. Holdningsendringene må imidlertid skje frivillig. Begrepet rettferdighet må gjøres krystallklart, og kravene til en rettferdig ledelse skjerpes. Er du deg selv bevisst dine livsverdier, noe han mener han selv er, og har en klar overbevisning om at vi alle er forskjellige, vil du kunne redusere ditt stress og frustrasjons-nivå og oppnå en bedre livskvalitet.
Der findes endnu intet indhold under "Pressen skriver".